Hunderase
Labrador retriever
Labrador retriever er vannapportøren NKK beskriver som kompakt, vennlig og arbeidsvillig. I 2025 ble det registrert 893 hunder, fjerde enkeltlinje i NKKs fil. Pelsen skal tåle kaldt vann, halen kalles oterhale, og valpen er ofte mer krevende enn den voksne sofa-labradoren folk ser på bilder.
Historie
NKK fører rasen tilbake til Newfoundland og hunden som ble kalt St. Johns. Fiskere fra det sørvestlige England tok med hunder som arbeidet i vann, og velstående kjøpere i England brukte dem siden som apportører. Stamtavler begynte å bli ført i 1870-årene. Den engelske kennelklubben godkjente rasen i 1903, ifølge NKK, og British Labrador Club ble stiftet i 1916.
Til Norge kom rasen senere enn til England. NKK skriver at norske offiserer møtte labradoren i britisk tjeneste under oppholdet i Storbritannia i 1940–1945, og at importen kom i gang da krigen var slutt. Siden har den hatt en stor plass her. I 2025 registrerte NKK 893 labrador retrievere. I regnearket er det fjerdeplass blant enkeltlinjer, etter golden retriever, border collie og, om man ikke slår sammen puddelstørrelsene, foran neste rase.
NKK nevner at det i dag også avles en lettere type der jakt veier mer enn utstillingsfasong. Kjøperen bør spørre hva oppdretteren faktisk trener, ikke bare hvilken farge kullet har.
Temperament
NKK beskriver en førerorientert hund med sterk vilje til å gjøre eieren til lags, og kaller den relativt myk. Apport ligger dypt: sandaler, ball, dummy og vilt er samme idé for hunden. Den har i flere tiår ligget høyt på jaktprøver, skriver NKK, og brukes som ettersøkshund, førerhund, tjenestehund og redningshund, i tillegg til lydighet, rally, spor og brukshund.
Familiehunden folk forventer, den rolige, kommer ikke ferdig. NKK sier at de fleste ser en sindig hund, og at det kan stemme, men først etter konsekvent oppdragelse og både fysisk og mentalt arbeid. Valp og unghund kan være vilter. Rasen blir sent voksen og kan ha egne meninger. Får du samarbeidet, er arbeidskapasiteten stor: kløv, pulk, vann og lange turer.
En labrador som ikke får bære og svømme, bærer likevel. Sokken blir dummy. Det er rasen, ikke en feil ved akkurat din hund.
Stell og hold
NKK kaller den mellomstor, kraftig og kompakt. Hannhund måler 56 til 57 cm, tispe 54 til 56 cm. Tre ensfargede varianter er godkjent: svart, gul og brun i sjokoladetoner. Gult kan være nesten krem eller så mørkt at det minner om rev. En liten hvit flekk på brystet godtas. Halen skal ligne en oterhale, og pelsen skal være tett nok til kaldt sjøvann. Det er arbeidsklær, ikke en pels man barberer ned for enkelhets skyld.
Pelsstell på hundevelgeren er middels. Kort pels betyr ikke null arbeid i fellingen. Hold hunden slank. Norsk Retrieverklubb skriver at både arv og miljø spiller inn på hofter og albuer, og ber folk la valpen slippe harde, ensformige økter, lange asfaltturer og herjing med hunder som er mye større, så lenge den vokser. Det er et oppvekstråd fra klubben, ikke en treningsplan vi finner på. Spør oppdretter og veterinær om tempoet i veksten.
Vann er en del av rasen. Ikke alle badevann er trygge, og en ung hund som kaster seg ut, trenger en eier som bestemmer når det er nok.
Helse
Norsk Retrieverklubb kaller labrador en forholdsvis frisk rase, og minner om at friske foreldre ikke er en garanti. Hver hund kan bære anlegg eller bli syk.
Hofter er et konkret punkt. Klubben skriver at NKK krever kjent hofteleddsstatus på begge foreldre for å registrere et kull, og at valper etter grad E ikke registreres. Gradene går fra A og B, som regnes som fri, til E, som er sterk grad. Offisiell avlesning gjøres fra 12 måneders alder, fordi leddet ikke er ferdig formet før skjelettet er modent. Klubben anslår arvbarheten for hofteleddsdysplasi hos labrador til rundt 24 prosent, og understreker at arvbarhet ikke er det samme som at en enkelt hunds risiko er 24 prosent. Det er et mål på hvor mye av forskjellen i populasjonen som henger sammen med gener. To hunder med fine papirer kan likevel få avkom med feil, og miljøet i oppveksten betyr noe.
Albuer omtales på samme side. De fleste som røntges, er fri, men klubben sier at ikke all albuefeil synes på bildet hvis hunden halter. For klubbens egne lister har det i tillegg vært krav om albuegrad 0 eller 1 og om øyenlysingsattest som ikke er eldre enn to år ved paring. Det er klubbens liste, ikke et løfte om at enhver NKK-registrert hund er undersøkt like strengt. Spør hva som faktisk er gjort.
DNA-tester finnes for flere arvelige tilstander. Klubben krever dem ikke, men oppfordrer til testing der linjene gir grunn til det. En bærer skal ikke automatisk ut av avl, skriver de, så lenge partneren er fri. Kjent bærer skal ikke pares med en som ikke er testet. Be om å få se svarene, ikke bare høre at «linjen er ren».
Halter hunden, endrer appetitt eller virker slapp, er neste steg veterinær. Denne teksten gir ikke dose eller diagnose.
Dette er generell informasjon, ikke en vurdering av et enkelt dyr, og ikke et veterinærråd. Siden er ikke faglig gjennomgått.
Passer for og passer ikke for
Passer for
- En aktiv husstand som vil ha en hund med i vann, skog og trening.
- Deg som tåler en vilter ungdomstid og trener samarbeid før du forventer ro.
- Deg som leser hofte-, albue- og øyeresultater før du betaler for valpen.
Passer ikke for
- Den som vil ha en ferdig rolig voksen hund fra åtte ukers alder.
- Den som ikke vil ha hår i fellingen eller en hund som bærer på alt.
- Den som lar valpen trene lange, harde turer fordi den virker utholdende.
Interessante fakta
- NKK registrerte 893 labrador retrievere i 2025.
- Hannhund 56–57 cm, tispe 54–56 cm. Kilo står ikke hos NKK.
- Engelsk kennelklubb godkjente rasen i 1903, ifølge NKK.
- Kjent hofteleddsstatus kreves for å registrere kull, og grad E stenger for registrering.
- Klubben anslår arvbarhet for hofteleddsdysplasi til rundt 24 prosent, som et populasjonsmål.
Galleri
Bildekreditering
- Fotograf: Skansken. Lisens: CC BY 3.0. Kilde til bildet.
- Fotograf: Boaworm. Lisens: CC BY 3.0. Kilde til bildet.
- Fotograf: Jacek Proszyk. Lisens: CC0. Kilde til bildet.
- Fotograf: Gzen92. Lisens: CC BY-SA 4.0. Kilde til bildet.
- Fotograf: MC Glasgow. Lisens: CC BY 2.0. Kilde til bildet.
- Fotograf: Ant.hayes. Lisens: CC BY-SA 4.0. Kilde til bildet.
- Fotograf: Stanley40. Lisens: CC BY-SA 4.0. Kilde til bildet.
- Fotograf: Bobby Califano. Lisens: CC BY-SA 3.0. Kilde til bildet.
- Fotograf: Basotxerri. Lisens: CC BY-SA 4.0. Kilde til bildet.
- Fotograf: Bugs in a jar. Lisens: CC BY-SA 3.0. Kilde til bildet.
- Fotograf: Ataman62. Lisens: CC BY-SA 3.0. Kilde til bildet.
- Fotograf: Hand, redigert av Pharaoh Hound. Lisens: CC BY 2.5. Kilde til bildet.
Kilder
- Norsk Kennel Klub: Labrador retriever (hundevelger)
- Norsk Kennel Klub: Mest registrerte raser, regneark for 2025
- Norsk Retrieverklubb: Helse, labrador retriever
- Norsk Retrieverklubb: HD og AD hos labrador retriever
- Norsk Retrieverklubb: DNA-testing hos labrador
- Norsk Retrieverklubb: Retningslinjer for valpeliste og oppdretterliste, oppdatert mai 2024